Side:Krag - Krøniken om hr Villum.djvu/44

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
40

skulde hun ud, haha! ikke levende, haha! saavist han var et Svin og en forbandet Hund, som ikke mere fik bære Kongens Klæder — og saavist det var hendes Skyld, at han var blevet den Hundsvot, han var. Haj! Dræbes skulde hun — —

Men da han naaede frem til Sidefløien, hvor hendes Værelse laa, da var det tomt. Han kunde se, der var ryddet i al Hast; — Læddiker og Klæder laa hulter til bulter, — i det aabne Vindu stod der tilbage en Christi-Blodsdraaber dryssende fuld af Blomster og tegnede sig skjøn og fredelig mod Kvældshimlen; — han sparkede til den med sin Støvle, saa den fløi ud af Karmen og dryssede mod Jorden — Potteskaar, Jord og Blomster hver sin Vei.

Saa gik han ud paa Gaardspladsen. Han vilde efter hende! I denne Stund vilde han efter hende. Han skreg paa Tjenerne.

Men de havde forlængst gjemt sig i sine Kroge; — ingen vovede sig frem til dette rasende Menneske. Han gik ind i Stalden, og fik med megen Møie løst en Ridehest og ledet den ud paa Tunet. Men han havde glemt