Side:Digte og Noveller.djvu/74

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


Ja, Lisken hun eier for tiden
et hjerte litt større end andres,
og eier en lønlig viden
og maa ikke, kan ikke klandres!
Mens søsteren sitter som Juno,
saa moden og ferm i minen,
vet Lisken noget om Kuno,
som bor i en borg ved Rhinen!

Han red der i ridderjernet
med sporer mot hestens buk —
i glans af en ensom stjerne
kysset han damens duk.
Saa kom der en bygdekjærre
tilgaards med en fremmed fyr —
da bævet den bolde herre
og svandt paa sit ædle dyr!

Og ytterst i hestehagen
staar Lisken i hast forladt,
og føler sig rent som enke
paa grund af en ven af Wenche!
Blandt blomsterne, blaa og gule,
gaar hun i engens græs,
som bare saavidt vil skjule,
hvor kjolen er kort til knæs!