Side:Bjørnson - Samlede værker mindeutgave vol 1.djvu/339

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest


Det stilnede lidt af med Gråden og Bevægelsen, Huskonen begyndte at tænke på Kveldsmaden, og talte til den vesle Ingrid om at hjælpe sig, „for Synnøve er ikke god til i Kveld.“ Og så gav disse To sig ifærd med at koge Rømmegrød. Mændene kom i Tale om Årets Høst og hvad det nu kunde falde sig. Thorbjørn havde sat sig borte ved Vinduet og Synnøve gled hen til ham, og lagde Hånden på hans Skuldre: „Hvad ser du på?“ hviskede hun. — Han vendte Hovedet, så længe og mildt op på hende, derfra ud igjen: „Jeg ser over til Granliden,“ sagde han; „det er så underligt at se den herfra.“