Side:Bekjendelser.djvu/88

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
XXXIII

Dagen efter (Sønda 15de Juli 88.)

Klokken er igjen elve.

Mørke blaagraa og blank ligger fjoren utover i sommernatten — og jei svinger igjen om odden med prammen, og glier me bløte forsiktie aaretâk inn i den fredelie bugten, forbi det første gule badehuse og videre inover mot det andre længer derinne — hennes!...

... Gla, forfærdeli gla er jei i henne iaften... større, runnere gla i henne lissom synes jei enn ellers — men ikke saa intenst... jei skjælver ikke slik efter henne som jei plejer naar hun ikke er der... mine nerver er fuldstændi rolie, endda jei vét at jei skal møte henne — vidunderli rolie som de har vært i hele dag...

Sagte glier jei hen foran det lille badehuse hennes, me aarerne strikende i vanne — saa pludseli slaar det ned i mei som et lyn: «Tænk om hun ikke kom!»

— og hjerte klapper i vill angest, hele min skjælvende angest efter henne er igjen vent tilbake;