Side:Anbefaling av en sunnhetsmerkeordning.djvu/51

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

Denne siden inneholder en illustrasjon som bør klippes ut og lastes opp til Commons.

Testede modeller:

Fordeler og ulemper ble oppdaget ved begge modeller:

MTL: Høy, middels og lav har mye innflytelse på forbrukere. Forbruker ville ha informasjon om hvem som står bak merkeordningen. Fargekoderingen muliggjører en rask vurdering. Fett anses som mest relevant, mens sukker er viktigst for snacks og frokostblandinger. Det var forvirring om hva mettede fettsyrer er.

CGDA: Forbrukerne mener at fargekodingen forenkler valget. Modellen skiller seg ut på emballasjen. Tabellformen virker vitenskapelig og troverdig. Ulempene ved modellen er at den inneholder for mye informasjon slik at den lett kan forvirre forbrukere. Noen forbruker visste ikke hva GDA betyr, samtidig som de hadde innvendinger om modellens format og lesbarhet. Enkelte forbruker ser det som positive å ha angivelse per porsjon, men ville gjerne vite hvor stor den er.

Undersøkelsen viste også at sunnhetsmerking ønskes mest på ferdigretter som blir spist regelmessig og i store mengder, matvarer som relateres til barn og som bærer ernærings- eller helsepåstander.

http://www.food.gov.uk/multimedia/pdfs/signpostqualresearch.pdf

4) Frokostblandinger undersøkelse, juni 2007

Formålet med denne undersøkelsen var å skaffe mer informasjon i forbindelse med revidering av trafikklysets kriterier.

Denne kvalitative undersøkelsen viser at FoP skulle skille mellom tilsatt sukker og sukker fra frukt på frokostblandinger. Gruppesamtalene kom ikke til noen løsning på hvordan denne differensieringen kunne vises på emballasjen.

5) Qualitative preference research, April 2007:

FSA gjennomførte en evalueringsundersøkelse som skulle utforske innflytelsen av modeller brukt på det engelske markedet (FSA scheme, colour coded GDA, non colour coded GDA).

Denne kvalitative undersøkelsen ble gjennomført med 8 diskusjonsgrupper, hver med 6-7 representanter, både menn og kvinner fra pre-families (18-34 single eller gift), families (25-44) og, empty nester (single eller samboer, ingen barn, 45-54 år) life stages. De som sa at de er ikke opptatt av deres egne eller deres familiens kosthold ble tatt ut, siden disse kunne ødelegge gruppedynamikken.

Hovedaspektene som kom frem i denne undersøkelsen:

  • Stor kjennskap om at FoP har kommet
  • Deltakerne syntes at det er behov for FoP system i forbindelse med økningen av kostholdsrelaterte sykdommer. Forbrukere anså det som spesielt viktig for ferdigmat, siden det som oftest er vanskelig å vite hva disse inneholder.
  • Selv om det var stor kjennskap til lanseringen, sa mange deltakerne at de har ikke oppdaget systemene i butikkene.
  • Måten systemet ble brukt avhenger av modellen, særlig forekomsten av fargekodering eller TL.
  • Undersøkelsen viste at TL muliggjør en rask vurdering.