Side:Anbefaling av en sunnhetsmerkeordning.djvu/50

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

Denne siden inneholder en illustrasjon som bør klippes ut og lastes opp til Commons.
Simple traffic lights (STL) Monochrome GDA concept (MGDA)

Resultater:

  • Valg av modellen: Individual product evaluation: Det var enklere med MTL og CGDA å identifisere innholdet av fett, mettet fett, salt og sukker. MTL hjalp også grupper med etnisk minoritetsbakgrunn best til å finne innholdet. Alle modeller kom bedre ut enn ingen modell.
    Når forbrukerne skulle sammenligne produkter svarte 60 % med STL, mens de andre modeller lå ved 88 %.
  • De fleste forbrukerne foretrekker modeller med farger, høy, middels og lav angivelser samt informasjon om næringsinnholdet: 65 % av studiedeltakerne foretrak CGDA siden den inneholder mest informasjon. Bare 3 % eller 2 % sa at de likte MGDA eller STL best.
  • Høy, middels og lav angivelsen hjelper forbruker til å interpretere farger
  • Noen forbruker likte per porsjon/GDA informasjon, men kunne ikke bruke den riktig: Det viste seg at forbruker ikke kunne bruke den numeriske informasjonen riktig.
  • Forbrukere likte at modellen ivaretar fett, mettet fett, total sukker og salt: Noen deltakere ville også ha informasjon om kalorier.
  • Forbrukere mener at det er viktigst å ha sunnhetsmerking på bearbeidet mat.
  • Forvirret av å bruke prosent: FSAs og en undersøkelse fra EUFIC viser at forbrukere misliker kompleks FoP merking med prosent og grafer.

3) Kvalitativ Refinement research, November 2005:

Undersøkelsen skulle utrede mer om forbrukernes bruk av MTL og CGDA, som kom best ut i den tidligere undersøkelsen. Undersøkelsen ble gjennomført med 16 fokusgrupper, alder 18 +, som var hovedansvarlig for mathandel.